lillith_88

Jeg skal poste ønskeliste snart, men her får dere en smakebit: Bare Egil Band 4 desember, Minor Majority 5 desember, Billy Talent 3 februar, DUMDUM BOYS 25-26 februar, Zeromancer 13 mars og Tom McRae 21 mars. Pliiiis?

En eller annen gang i fremtiden skal jeg være kjempeflink og legge meg klokken ti hver kveld og stå opp klokken 7. Opp og hopp, rett i dusjen, frokost og buss til skolen. Levere alle oppgavene innen fristen, rydde leiligheten hver dag, matche alle sokkene mine og spise sunt. Aller helst burde jeg vel trene to-tre ganger i uka og gå tur rundt sognsvann. Men det er ikke nå. Det er absolutt ikke i dag. Så frem til den tid spiller jeg wow til klokken tre på natten, spiser suppe på boks til middag, bruker en svart og en blå sokk, glemmer alle oppgavene mine og finner aldri noenting under kaoset av klær, tepper og bøker som ligger på gulvet mitt.

Nå burde jeg legge meg, klokken er nesten halv fire. Neida. Bare litt til. Jeg skal sette meg i senga og lese Haruki Murakami - Norwegian Wood og høre på Daft Punk. Jeg tror i morgen blir en lang dag.

Hei, jeg er ute igjen, jeg er hjemme. Åråsen to var kjempefint og jeg savner det allerede, men livet skal tross alt videre. Jeg har vært hjemme en stund, men rett og slett ikke orket å oppdatere. Jeg burde vel skrive mer, men jeg har ingenting å si.

Det kommer nok en oppdatering om dette senere, akkurat nå skal dere få en gåte. Jeg er på "ferie" og førstemann som gjetter riktig får en pils ved neste lønning. Såh: (Noe du vanligvis har i en båt - E  + "leskedrikk" fra drammen + førstemann) + (hilsen/ bønn - E + det motsatte av å gange + 2) =...?

Lykke til! 

Jeg burde vært på skolen for lenge siden, jeg skal holde tale, jeg skal i driftstyremøte, jeg burde ta ansvar, jeg burde kommet meg opp, men før jeg løper ut døra og spiser frokost på bussen mens jeg forbanner været, ville jeg vise dere dette: Stefaren min heter Roy og er en skikkelig gammeldags manne-mann. Han hogger ved, bærer sekken min når jeg ikke orker mer selv og han skyter faen meg sin egen middag.

Hvis du er så fryktelig imot elgjakt så ikke trykk på linken. Hvis du ikke tåler blod, burde du hvertfall ikke trykke.

Det hender jeg sitter foran skjermen og tenker: come on, underhold meg. For er ikke det noe av greia med internett? At det alltid er et eller annet morsomt å se på, noe å lese, noe som får deg til å tenke, noe som får deg til å le? Hjemmesider, musikk, blogger, nettaviser, prosjekter og sider som faller i andre kategorier. Det er alltid noe nytt på internett. Jeg er litt usikker på hvor mange blogger jeg egentlig følger med på, men jeg har rundt ti jeg sjekker jevnlig. Mange av bloggene jeg leser finner du ved å trykke på "partners in crime" oppe til høyre på denne siden. En del andre bloggere bruker blogspot eller blogg.no, eller har eget domene. Jeg har linket en del blogger i "links", som du ser til venstre, men siden jeg ikke har sånn fancy "paid-account" har jeg bare plass til ti. Nedenfor følger en del blogger og nettsider. Kanskje du finner noe nytt du liker?


Blogger:
Frøken Makeløs skriver godt og har holdt på en stund. Hun jobber med å redde verden, og jeg tror hun gjør en ganske god innsats. Hun skriver akkurat passe personlig og har en del gode poeng.

Hjartesmil tar bilder, baker scones og skriver koselige innlegg. Hun tar oppdrag fra lesere og har nå og da prosjekter på bloggen sin.

Dessie skal bli fotograf og jeg tror hun kommer til å gjøre det bra. Jeg har vært på Roskilde med Dessie og hun er en veldig koselig person både i virkeligheten og på bloggen. Mye bilder og litt mote.

Strekhjerte har jeg lest lenge. Hun oppdaterer ikke så ofte lenger, og det er egentlig litt trist. Linn har gitt ut en bok som heter Roskilde, og jeg ble litt ør når jeg leste den. Du kan lese mer om Linn og Roskilde flere steder, men f. eks her og her.

Nio til fem er skrevet av svenske Sandra Beijer. Mye bilder, litt mote og aller mest kos og kjærlighet. Anbefales på det varmeste.

Virrvarr er noe for seg selv. Hun blogger om hvordan det er å leve med lidelsen bipolar og hun har skrevet Jenter som kommer sammen med Maren Solli. Det er mye mer ved bloggen enn bare psykiske lidelser og pulings, men jeg skal la deg finne ut resten selv.

Maren har som nevnt over skrevet Jenter som kommer, sammen med Virrvarr (eller Ida Jackson om du vil). Maren blogger litt om både det ene og det andre, og hun har også en sexblogg på klikk.no

Vampus har jeg også lest lenge. Mye politikk fra den blå siden, men som hun selv sier; hun sparker både til Høyre og venstre. Selv om det er en del politikk er det også morsomme historier med et hint av rødvin og katten hennes; Pusedyr.

Undreverset er så mangt. Jeg titter innom nå og da, og det er som regel noe som fanger interessen.

Ephie jobber på en båt, og bor på en båt. Blogger om "the navy", livet og litt til.

Postsecret er vel ikke akkurat en blogg, men noe av det vakreste og styggeste i verden. Den får meg til å smile, le høyt, tenke og nesten gråte. Har du ikke sett dette enda, burde du neste skamme deg. Ta en titt, men tro meg, du blir avhengig.

Alle bloggene står i tilfeldig rekkefølge, noe som betyr at de for all del ikke er rangert etter hvor godt jeg liker dem eller hvor ofte de oppdateres.

Tegneserier:

Jeg leser vel egentlig bare to tegneserier på nett:

XKCD er ikke sammenhengende, noe som betyr at du ikke ødelegger for deg selv ved å lese den i tilfeldig rekkefølge. Dog, jo mer nerd du er, jo mer får du ut av tegneserien. Oppdateres litt tilfeldig.

Questionablecontent derimot, burde du lese fra starten. Oppdateres mandag til fredag hver uke. Nerding, musikk og coffee of doom. Om kvaliteten på de første tegningene avskrekker deg, så slapp av. De blir bare bedre og bedre.

Diverse:

Lyst til å se en film, men usikker på hvilken? Lurer du på noe om en film du akkurat har sett? The Internet Movie Database kan antageligvis hjelpe deg der. Flott nettside med mye informasjon.

Lyst til å sjekke ut ny musikk uten å laste ned spotify? Eller se charts over hvilken musikk du hører på? Sjekke hva vennene dine hører på? Last FM funker til alle tre, så sant du har profil og vennene dine har det. Gratis. Jeg har min egen Last FM profil her.

Fmylife.com er en side hvor mennesker sender inn en liten historie om hva som har gått galt, og noen ganger har det gått forferdelig ille. Morsomt, om du liker å le av andre.

Mylifeisaverage er noe av det samme, men her har ikke ting gått galt. Søtt og morsomt, samtidig.

Sånn. Nå håper jeg alle linkene fungerer, og at dere har det litt morsomt i en time eller to.

(Hvis du savner bloggen din på lista, så si ifra så skal jeg se om jeg får ordnet det.)

Jeg har fremdeles ikke blogget noe særlig om Kollektivet med det rare i. Jeg har bodd her siden juni, så jeg har gjort en slett jobb, med andre ord. De fire medlemmene av kollektivet er Glenruben, Timo, Syver og meg selv. Men nå har det seg en gang slik at vi vurderer å lage en hjemmeside til kollektivet. Sånn, for gøy. Jeg tviler på at den blir oppdatert noe særlig, men da slipper jo jeg å blogge om kollektivet? Haha, you wish! Det kommer nok en post om kollektivet, jeg bare venter til jeg har nok bilder jeg kan slenge med.

Herregud, hvor mange "kollektivet" var det der? Kjentes ut som 100....

Jeg har endret layouten på bloggen. Jeg tror jeg er fornyød. Kanskje. Hva tror dere?

Jeg har også vurdert å legge fra meg livejournal og ordne meg mitt helt eget sted. Det koster tross alt ikke så mye. Men igjen; jeg har jo ikke peiling på hvordan jeg skulle satt opp en sånn side. Men det frister, altså.

Jeg går alene til Go Study's utdanningsmesse på plaza. Kikker litt på stands, plukker med meg noen hefter. Snakker litt med de som står på stands. Hvor gode karakterer har jeg, har jeg tidligere verv i noen organisasjoner? Liker jeg å reise? Alle prøver å overbevise meg om at fremtiden er å studere i utlandet, og aller helst på deres universitet. Kanskje det, sier jeg. Jeg må se litt på det først. Sjekke med lånekassa og sånt. Jeg hører ordene trille ut av munnen min. På innsiden står jeg og skriker "ja, selvfølgelig, hvor skriver jeg under, ta meg med for faen". Som barn pleide jeg å ringe rundt bildene i reklamebladene vi fikk i postkassa. Store, røde ringer rundt stedene jeg ville at vi skulle dra. Tyrkia, Spania, Marokko og andre steder jeg aldri hadde hørt om før. Navn på land jeg ikke engang kunne uttale. Drømmen om å reise bort fra Norge ligger alltid i bakhånd. Når André og jeg kom hjem fra Thailand tok det meg omtrent to uker før jeg begynte å se på en ny ferie. Men skole er ikke ferie. Det koster penger. Mer penger enn jeg har, og selv om lånekassa gir gode betingelser er gjeld fremdeles gjeld. Og hvordan vet jeg at jeg får en jobb med den utdannelsen? Hvordan vet jeg at det er verdt det? Og det kan bli vanskelig å studere på et annet språk, selv om det språket er engelsk. Jeg sitter igjen med flere spørsmål enn før jeg gikk inn på messa, men èn ting vet jeg med sikkerhet. Jeg blir gal om jeg skal bo i Norge resten av livet. Jeg trenger å reise. Jeg må se nye ting. Og to uker i Hellas er ikke nok.

Enn så lenge er Australia mest fristende. Jeg gleder meg allerede.

Jeg snakker med psykologen min om hvordan det er å være singel igjen. Hva jeg hadde forventet i forhold til hvordan det faktisk ble. Hvordan jeg skal takle ensomheten og utryggheten. At jeg skal være alene om ting.

"Men jeg er jo ikke helt over han enda" sier jeg.
"Men er det så farlig da?" svarer psykologen.

Jeg trodde nemlig at man var ferdig med å sørge etter to uker. Eller to måneder. Og etter snart fire måneder burde jeg da ihvertfall være ferdig snart. Ting tar tid. Jeg er ikke helt ferdig enda. Det hender jeg sitter med telefonen i hånda og ser på navnet hans. Jeg burde ringe og ta tilbake alt sammen. Dette er jo idioti. Jeg klarer ikke sove. Jeg plukker fremdeles ut klærne mine slik som jeg vet at han liker det. Det grønne skjørtet, og converse. Musefletter og den sorte lua. Vi passer jo sammen, og resten er ting vi bare må jobbe med. Men nei. Det er faktisk ikke så enkelt. Vi har gått denne runden noen ganger. Selv om vi begge trodde og håpet på det, så er det faktisk ikke oss. Vi kan ikke være sammen. Det går ikke.

"Men når er jeg ferdig da?! Når skal dette slutte? Når skal jeg slutte å ringe han på fylla? Når skal hjertet slutte å vri seg hver gang jeg tenker på han med noen andre? Når skal jeg slutte å tenke på han hver eneste gang jeg hører Both Hands? Når skal jeg sovne uten å tenke at det er noe som mangler?"

Psykologen min ser på meg. Dette var ikke bare en fjortisforelskelse, forklarer hun. Dette var den typen kjærlighet som sitter i kroppen lenge. Det er visst vanlig å bruke alt fra en måned til ett år på å komme over sånt. So I curse you, my vampire heart. For letting me love you, from the start.

Jeg har tidligere skrevet om hvor godt det er å være singel, og det står jeg ved. Men selv om det er godt å være singel, så savner jeg fremdeles André. Jeg jobber med å gå videre, men ha tålmodighet med meg.

"I am watching your chest rise and fall
like the tides of my life,
and the rest of it all
and your bones have been my bedframe
and your flesh has been my pillow
I am waiting for sleep
to offer up the deep
with both hands"

Snart skal jeg klare å sove uten ham. Inntil videre skal jeg forgifte meg selv med koffein og nikotin, sminke bort ringene under øynene og være Kitty the Brave.

Jeg har prøvd å være snill. Jeg har prøvd å være tålmodig. Jeg har godtatt mye dritt fra saksbehandlere jeg aldri har møtt, som svarer med at jeg umulig kan være syk nok til å få attføring, dessuten er jeg altfor ung til å være så syk, uansett. Forrige gang det skjedde kopierte jeg hele mappa mi og sendte over. Den dama har jeg aldri hørt fra igjen, men pengene kom på konto etter en ukes tid. NAV sørum har en litt varierende kontortid. Saksbehandleren min har telefon tid fra 11 til 13. Midt i lunsjen deres, med andre ord. Og hun prioritere ikke mail eller beskjeder. Hilsen vikaren til vikaren til saksbehandleren min. Jeg har grått noen bitre tårer etter møter med NAV. I dag kjenner jeg meg maktesløs og jeg nekter å tro på at velferdsnorge kan fungere over middels godt for noen som helst. Jeg var på NAV Solli i dag for å fornye vedtaket om reisepenger når jeg fikk en utrolig koselig beskjed. NAV har visst "glemt" noen papirer jeg skulle ha signert. For to år siden. Det vil si at de er foreldet. Jeg har mistet penger. Mye penger. Jeg kjenner at jeg orker ikke snakke om beløp, men la oss bare si at det var godt over noen husleier.

Jeg bruker denne bloggen som utløp for faenskap, men jeg deler dette med dere, og så er jeg ferdig med det. Tro meg, jeg jobber med å få fatt i de pengene, noe jeg aldri får, men jeg orker ikke prate om det. Gni salt i såret er ikke helt min greie.

Noen ganger, som i kveld, går det opp får meg at jeg er singel. Jeg har ikke noen kjæreste. Det ligger ikke noen i sengen min og venter på meg. Jeg skal ikke dele dyne med noen i natt. Det er ingen som skal krype inntill meg og varme hendene sine på magen min. Jeg skal ikke våkne smilende i en armkrok i morgen og tenke over hvor heldig jeg er som har en kjæreste jeg elsker.

I natt skal jeg ha dyna mi helt for meg selv. Jeg skal ligge på tvers over senga mi, og ikke tenke over at det er trangt med to i en 120 seng. Jeg skal bruke alle tre putene mine. Jeg skal sitte oppe til jeg nesten sovner ved tastaturet, helt uten dårlig samvittighet. Jeg skal sove rolig og fredelig uten snorking. Jeg skal krølle dyna rundt hele meg og ikke kjefte på noen som slipper inn kulda. Når jeg våkner i morgen trenger jeg ikke forholde meg til dårlig morgenånde. Jeg skal sove så lenge jeg vil uten at noen andre klatrer over meg, eller blir utålmodig. Jeg trenger ikke forholde meg til noen andres svette kropp. Når jeg våkner i morgen er det bare meg på soverommet mitt og jeg trenger ikke ha noe som helst med noen andre å gjøre, frem til jeg velger det selv.

Jeg er singel igjen, og det har jeg vært en stund. Jeg har ikke den ene spesielle personen i livet mitt. Og veit du hva? Det er egentlig jævelig deilig.

Det er høst. Jeg er egentlig veldig glad i høsten. Det lukter godt av lufta, bladene på trærne får nydelige farger mot blå himmel. Jeg har bursdag om høsten. Jeg hadde faktisk bursdag i går. Problemet er bare at høsten gjør meg melankolsk. Melankoli er noe av det vakreste i verden, bortsett fra at jeg blir litt deppa av det. Jeg er egentlig vant til dette. Det skjer hver eneste høst. Først blir alt veldig pent, så blir alt veldig trist. Jeg faller litt ned, havner litt etter. Jeg så over statistikken. Jeg har enten vært sykemeldt eller innlagt om høsten, de siste fire årene. Det er akkurat det samme hver gang. Først mister jeg all konsentrasjonsevne. Etterfulgt av tre uker med fyll og fanteri. Et eller annet sted i løpet av de tre ukene, mister jeg all tro på at dette går bra. Så blir hele verden teit og jeg griner for ingenting. Jeg blir sur og grinete. Det nytter ikke prate fornuft til meg. Jeg isolerer meg og stenger av den emosjonelle krana. Totalt vakuum. Så kommer en ukes "ferie", og etter ferien følger en uke hvor jeg skal venne meg til samfunnet igjen. Litt intensiv terapi og store kopper te senere pleier det meste å ordne seg.

Jeg øver på å si "beklager, jeg kan ikke". Jeg øver på å si "nei takk" til øl og vin. Jeg skriver ned fasene jeg går gjennom og sammenligner med tidligere. Jada, dette har jeg vært gjennom før. Det er ikke så farlig. Jeg minner meg selv på at jeg blir friskere for hvert år. Jeg er mye friskere nå i 2009 enn jeg var i 2005. Det skal komme en høst hvor jeg ikke trenger innleggelse. Ikke denne, men kanskje neste. Akkurat nå fokuserer jeg på at det går over. Høsten har ikke engang begynt ordentlig, men jeg vet at dette skal gå over. Jeg er nemlig sterk nok til å takle det.

Det er lenge siden jeg har postet noe så personlig og åpent som jeg gjorde i går. Jeg har diskutert med meg selv om jeg skal slette det eller låse innlegget.

Jeg sensurer for det meste navn i denne bloggen, av flere grunner. Derfor er det ofte kallenavn som få kan eller kjenner til som dukker opp. Det hender også at jeg bruker kallenavn som de fleste veit hvem er. Folk flest vet hvem Stokkefot er, og at Stokkefot også er Frøken Fregner. Geisha har også vært med i den del av innleggene. Komapus er et kallenavn jeg aldri bruker lenger, men noen vet hvem det er. Ghost dukker også opp fra tid til annen, og vet du ikke hvem det, kommer jeg heller ikke til å fortelle deg det. De fleste vennene mine vet hvem som bor i "Kollektivet med det rare i".

Problemet oppstår når jeg skriver så sårt og åpent som i går. Du trenger ikke være Sherlock Holmes for å gjette hvem det handler om. Så hva gjør jeg da? Jeg lar det stå. Personen det handler om har lest det. Vi har diskutert innholdet. Dette er min blogg, og jeg skriver om det som passer meg, på den måten jeg selv vil. Når du leser denne bloggen får du ikke et objektivt syn, eller det beste perspektivet. Du får det fra mitt synspunkt, hva jeg tror og hva jeg mener. Om du blir nevnt i bloggen med navn og vil at jeg skal slette det kan du alltids legge igjen en kommentar.Jeg lar alt stå frem til jeg blir bedt om å fjerne det. Og for å være ærlig er det ikke sikkert jeg sletter innlegg da heller. Jeg kommer til å fortsette bloggen på samme måte som jeg altid har gjort. Jeg skriver om hva jeg gjør, hva som skjer rundt meg, og om hva jeg tenker og føler rundt alt sammen.  Liker du det ikke, får du finne deg en annen blogg å lese.

Jeg trodde aldri jeg skulle si at Beyoncè var helt min greie, men jeg tok feil.


"If I were a boy
I think I could understand
How it feels to love a girl
I swear I'd be a better man
I'd listen to her
Cause I know how it hurts
When you lose the one you wanted
Cause he's taking you for granted
And everything you had got destroyed

It's a little too late for you to come back
Say it's just a mistake,
think i'd forgive you like that
If you thought I would wait for you
you thought wrong"


Fordi til syvende og sist må jeg ta vare på meg selv. Fordi jeg ikke lenger tror på eventyr. Det gjør så i helvettes sinnsykt dritvondt. Jeg vet ikke om det er det riktige valget og jeg tror jeg kommer til å spørre meg selv om akkurat det resten av livet. Fordi ja-siden ikke veier tungt nok til å overdøve nei-siden. Fordi denne gangen må du prøve hardere. Jeg slet meg ut et halvt år. Jeg orker ikke et halvt år til. 


"It's something unpredictable
but in the end it's right.
I hope you had the time of your life."

Klippet og limt fra tidligere ønskelister, pluss litt nytt,

Aller mest ønsker jeg meg billetter til konserter. Muse, Tom McRae, Massive Attack, Manson og Postgirobygget.

Jeg ønsker meg gavekort. Gavekort på, kino, platekompaniet og gavekort hvor det skulle passe seg.
Tøffe t-skjorter er alltid morsomt. Helt vanlige t-skjorter, også. Str 40-42. Kommer litt ann på om det er store eller små størrelser.  Gensere er også fint. 
Hansker, skjerf og luer. Jeg er helt vill på dette her. Jeg elsker det. 
Smykker og armbånd. Det trenger jo ikke være dyrt for å være fint. 
Tøffe plugs eller spiraler i 10.mm.
Bøker, bare husk byttelapp
Musikk er gøy, bare husk forsegling
Filmer. Gode gamle klassikere og disney.
Vaffeljern
Wok
Alt fra Eva Solo serien. Spesielt tekannen. Du finner det på Fryd, Oslo City. Virkelig, dette er gull.
Parfyme
Penger (noen er en fattig student)
Mat (se ovenfor)
Fine kort. Det er ikke så farlig med gave, så lenge det er et fint kort. Lange kort med mening.
En flaske vin er jo også kjekt, men keg liker bedre ting jeg kan beholde en stund, altså bruksgjenstander.


Jeg har også satt opp en ikke-ønskeliste. Jeg mener; hva er vitsen hvis jeg kommer til å bruke det, uansett?

Øredobber. De hullene jeg har i ørene er 8mm store. Det hadde sett ganske teit ut med vanlige øredobber.
Cd'er og bøker uten byttelapp. Jeg har dobbelt sett av minst fire bøker.
Stearinlys og lysestaker. Herregud, vær så snill, nei. Rommet mitt er fullt av det. Kjelleren er full av det. Jeg skjønner at det er godt ment, men jeg har ikke plass og jeg trenger det strengt tatt ikke.
Pyntegjenstander (se over).
Bodylotion. Jeg skjønner ikke hvorfor alle kjøper bodylotion til meg.   

I could burst a million bubbles.. Noen forelskelser varer i tre måneder. Noen varer i to uker. Eller bare noen minutter. Noen forhold er gode, noen er dårlige og andre er bare kanskje bare helt ok. Jeg har vært forelsket i Thom Yorke. Jeg setter Radiohead over hvilket som helst annet band. Jeg sier ikke at jeg kan så mye om dem. Jeg kan ikke imponere deg med fakta. Men når jeg hører starten på "How to dissapear completely" får jeg gåsehud. Roskilde 2008 var fantastisk kun på grunn av Radiohead. Jeg gråt, jeg lo, jeg skrek meg hes og var i lykkerus i flere dager. Jeg ble fan en eller annen gang i 2001. Jeg hørte på Pablo Honey hver eneste dag i over et år. Jeg hører fremdeles på Radiohead hver dag. Og det rare er at jeg går ikke lei. Jeg forelsker meg stadig i nye sanger. Akkurat nå er det Climbing up the walls.


And either way you turn
I'll be there
Open up your skull
I'll be there
Climbing up the walls

Det var bare det jeg ville si. Noen forhold varer livet ut.

Jeg bruker en time på å komme meg ut av sengen. Veien fra soverommet til kjøkkenet virker som en mil lengre, meter for meter. Det gjør vondt å spise. Jeg er stolt når jeg får ned en halv avokado. Halsen er piggtråd. Musklene verker og det kjennes ut som om jeg har blitt påkjørt av et godstog. Jeg blir deppa av tanken på at jeg ikke kan gå ut på en uke. Hvorfor kan jeg ikke gå ut? Fordi jeg skal holde meg isolert. Mine damer og herrer; jeg har antageligvis svineinfluensa. Det tror ihvertfall den søte damen på legevakta. Det er så jævla typisk meg. Kollektivet er bekymra, men jeg bare ler. Ler og holder meg for brystet fordi det gjør dritvondt å puste.

Såh. Hvilke filmer og serier skal jeg laste ned som klarer å holde meg opptatt frem til mandag? Jeg skal egentlig være i isolat frem til onsdag, men det gir jeg faen i. Jeg må på skolen. Selvfølgelig er jeg dritsyk den siste uka av ferien min.

Sånn på sparket: jeg må innrømme at jeg smilte litt i nostalgi når jeg leste denne listen.

I Oslo er det drittvær og jeg gjemmer meg under dyna. Snart begynner skolen igjen og jeg grugleder meg. Jeg dytter det unda og drikker meg full med gode venner, nye venner og andres venner. Jeg spiser is og utsetter den store avgjørelsen jeg snart må ta. Save the drama for the lama, kjærlighetslivet mitt er hotell cæsar.

"Some things are lost some left behind
Some things are better left for someone else to find
Maybe in time I can finally see
I just wonder, wonder if you think about me

Sometimes I feel like something is gone here
Something is wrong here, I dont belong here
Sometimes I feel like a stranger in town
And Ive lost what I found, itll all turn around"

Jeg gidder ikke ta stilling til det, jeg orker ikke bry meg om det, la meg slappe av, jeg har tross alt ferie. Vi tar det en annen dag, ok?

Og nå? Iskrem og kino i regnet.