Previous Entry Share Next Entry
2oo9
lillith_88
Januar.
Jeg gikk inn i 2009 med feber og hodepine, på mammas verandra i Blaker. Jeg snakket med André på telefonen og så fyrverkeriet fra Haugtun barneskole. Januar var ellers en himla teit start på året. Tentamen gikk til helvete og jeg måtte roe ned med noen dager på Åråsen 2. Jeg stresset altfor mye med å være elevrådsleder, flink student, god venn og samboer.

Februar
Etter å ha gått en stund på medisiner jeg egentlig ikke likte, skulle jeg endelig prøve livet uten. Det ble ingen stor suksess, for å si det sånn. Resten av februar er litt tåke. Jeg jobbet, skrev oppgaver og hadde vinterferie. André og jeg dro til Budapest, som var absolutt fantastisk. Jeg forelsket meg på nytt, både i André og forholdet vårt. Vi holdt hender uansett hvor vi gikk og når alt ble kaldt og grått krøp jeg inntill ham og hvisket "jeg elsker deg" om igjen og om igjen. 

Mars
Jeg leste geografi til øynene mine ble såre og hamret ned naturfagsoppgaver. André og jeg begynte å skli fra hverandre. Våren var på vei, og jeg gruet meg til hva enn jeg kunne komme opp i til eksamen. Jeg hørte på Ryan Adams og drakk hvitvin. Noen dager var lette som fjær, mens andre var blylodd.

April
Leonard Cohen var kommet for å bli. Jeg skulket noen timer og spiste frokost på Kristiania. Den nye medisinen gjorde meg uendelig sløv og jeg sovnet i alle timer. Jeg skrev enda flere geografi oppgaver og drakk minst en liter kaffe om dagen. Jeg snudde døgnet og så kjæresten min bli borte for meg. Jeg tenkte at "jeg må prøve litt til. Dette er bare en vanskelig fase. Det skjer med alle". Jeg prøvde å fikse både forholdet og meg selv. Terapien gikk bra og jeg fant meg selv stående midt i et kaos. På den ene siden gjorde medisinen meg sløv og ubehagelig. Samboerskapet gikk dårlig. På den andre siden så jeg fremtiden min bli virkelig. For første gang begynnte jeg å planlegge flere år fremover i tid. Det skjedde himla mye samtidig og jeg følte meg delt i to. Moren min flyttet og den første tanken om å flytte til tromsø slo rot.

Mai
Det ble sommer for fullt og jeg gledet meg til Roskilde. Jeg fikk hjelp av vennene mine, pakket ned tingene mine og forlot André i leiligheten jeg elsket. Jeg gråt meg hes og ville ikke snakke med noen. Jeg hadde gode venner som prøvde å muntre meg opp. Jeg drakk meg full på vodka og sang "who wants to live forever" av full hals. Jeg reiste til Tromsø for å besøke moren min.

Juni
Jeg flyttet inn på Frogner og ble en fast del av Kollektivet med det rare i. Jeg hadde kjærlightessorg og hovne øyne. Jeg ble trukket opp i Geografi muntlig og jobbet som en gal i 48 timer. Jeg feiret en solid femmer med champagne og fikk applaus. Jeg holdt tale foran skolen min og fikk klemmer av rektor og andre lærere. Etterhvert som juni gikk prøvde jeg å samle sammen livet mitt. Tenke positivt, ta dag for dag og motivere meg selv. Jeg hørte på Klovner i kamp tenkte at dette er livet. Det er sommer, det er sol, jeg har ferie og livet er for kort til å sture. Jeg dro til Roskilde og camp Ballongreiret.

Juli
Roskilde var herlig. Kanskje litt for varmt, men heller for varmt enn 2007 på nytt. Roskilde var gamle venner, nye venner, kraftig halsinfeskjon og smertestillende. Musikk, gitar, saft og øl. Fjerde året på rad, fantastisk camp med en utrolig god gjeng. André og jeg tok opp kontakten. Jeg reiste til Hedmark og drakk vin med familien jeg kommer tilbake til år etter år. Jeg dro til Tromsø igjen og slappet skikkelig av for første gang på lenge. Vi reiste til Sørøya på telttur. Plutselig var vi en familie på fem, midt i ødemarka. Fisking, telt, stesøsken, stefar og omtrent nada mobildekning. Koselig? Ja. Slitsomt? Ja. Verdt det? Ja.

August.
Jeg traff morfaren min for første gang på omtrent 17-18 år, tror jeg. Jeg reiste tilbake til Oslo og gru-gledet meg til skolen. André og jeg var av og på, frem og tilbake. Jeg spiste is og gikk i skjørt. Jeg fikk svineinfluensa og lurte på hvorfor kroppen min prøvde å drepe meg. Når skolen begynte sa jeg tvert nei takk til et nytt år som elevrådsleder. Jeg sa nei takk til å sitte i elevrådet i det hele tatt. Jeg stilte ikke til valg, jeg prøvde i det hele tatt å ro meg unna hele faenskapet. Jeg endte som medlem i driftstyret, istedenfor. Timeplanen min skremte vettet av meg. Det gjør den fremdeles.

September
Jeg ble 21 og hadde fest på Frogner. Jeg dro på Tori Amos konsert. Psykologen og jeg pratet mye om å møte verden alene. September var ganske fin. Jeg gledet meg litt til høsten, og tenkte at livet egentlig ikke er så dumt. Sufjan Stevens og Damien Rice sang høsten inn.

Oktober
Jeg dro på studiemesse og fant ut at Norge er for lite. Jeg vil videre. Jeg ble motivert til å jobbe mer med karakterene mine. Jeg endret layoten på bloggen til den jeg har nå. André og jeg fortsatte å være av og på. Etterhvert som høsten tok innpå ble ting litt vanskelig igjen. Pavlov's bjelle. Det skulle så altfor lite til før gråten satt i halsen. Jeg tok en uke fri på Åråsen igjen. Jeg malte for første gang på altfor lenge. Jeg slo meg løs med akryl og olje. Oktober var vondt og fin samtidig.

November
Jeg planla julen med kollektivet og vi drakk kakao. Jeg hørte på Daft Punk og leste Norwegian Wood. Jeg sprengjobbet med skoleoppgaver og tenkte at en vakker dag, når jeg er ferdigutdannet med fast jobb og nok penger, skal jeg faen meg aldri mer spise havregrynsgrøt.

Desember
Jeg dro på fylla, kjøpte julegaver, traff vennene mine og kollektivet hadde juleverksted og julemiddag. Jeg fikk gode klemmer, fine gaver og selv om jeg var mye psyk var desember vanvittig bra. André og jeg falt fra hverandre. Akkurat den delen av desember kunne jeg skrevet et helt innlegg om, men jeg tror jeg lar det være. Ikke misforstå meg, det er absolutt et vendepunkt og noe jeg kanskje burde skrive om for å få det ut av systemet. Men akkurat nå er det fremdeles for sårt. Jeg reiste til Tromsø og fikk endelig se nordlyset igjen. Det var fint å se familien igjen og vi pratet om alt og ingenting. 25 desember kjøpte jeg flybilletter til London. 29 desember satte jeg meg på flyet. Galskap. Det tok ikke lang tid før jeg fant ut at selv om det var galskap, dyrt og det mest spontane jeg har gjort i hele mitt liv, så var det verdt det. De siste øyeblikkene av 2009 sto jeg i en folkemengde i Cardiff og telte ned. Jeg skålte i strongbow, under et fyrverkeri, et pariserhjul og med et hjerte som banket litt fortere enn vanlig. Og ja. Jeg kysset det nye året inn.

Det er mye mer jeg kunne skrevet om. Det er mulig jeg legger til mer senere. Skrik ut hvis du mener jeg har glemt noe viktig. Jeg håper 2010 blir fantastisk. Jeg skal ihvertfall gjøre mitt beste for å se mer av vennene mine, nyte hver dag og oppfylle drømmene mine. Godt nytt år.    

?

Log in

No account? Create an account